Hola!

Nå har endelig klart å komme meg inn på denne bloggen. Håper det forsetter...

Her er det så mye å se, lukte, smake og oppleve! Går med klinkekule-øyne hele tiden. Vil ikke gå glipp av noe som helst! Det er så mye å fortelle at det kommer til å ta hele dagen.
Det gaar litt i surr alle dagene (heldigvis skriver jeg alt i en bok) men noe av det jeg har opplevd saa langt kan nevnes.. Jeg har blant annet gaatt i Andes i ca 4km grunnet en blokkade. Det er noe vi kan oppleve relativt ofte. Taxiene streiker (det er saa stor avstand fra her vi bor til byen at vi er avhengig av transport, i allefall i La Paz). Det er alltid noen som demonsterer i gatene. Som oftest er det imot president Evo Morales..
Men det aa gaa i Andes var ganske raatt, torden og regn danset over oss til min fryd. Det var virkelig et syn! Men joje meg saa tungt det var, gikk saaakte men hjertet dunket. Ingen spok aa gaa fra 3000 til 4000 m.o.h.

Igaar (26/03) haddejeg og fire andre fra klassen bestilt horseback riding opp en fjelltopp som heter Djeveltannen. Det var med skrekkblandet fryd jeg satt meg opp paa hesten jeg hadde faatt utdelt. Litt engstelig i og med jeg har fint lite erfaring. Eneste de viste oss for vi dro var venstre-hoyre-stopp i en bisetning. Hjelpes. Men det gikk fint tross for at jeg fikk bajasen i klassen. Den gjorde som den ville, om det var aa galloppere ned bakken eller gnikke meg inn i en busk eller stoppe opp for aa spise hele tiden. haha det kom noen gloser fra meg som jeg helst ikke skal gjenta :) Men naa er jeg veldig glad at jeg gjorde det. Vi red i 4600 m.o.h. Dere kan tenke dere den utsikten naar vi satt oss ned for aa ta lunsj! New Dehli : )
Paa kvelden dro en gjeng ut for aa spise.Dere, jeg har ikke smakt saa god mat paa lenge. Jeg spiste lama med bakt potet med hvitloksmor til. Det var en smaksopplevelse uten like.

Det er vanskelig aa se kulturen uten norske oyne da vi blir behandlet som turister uansett hva vi gjor eller hvor vi gaar. Det er litt vanskelig da folk svarer litt overfladisk og unnvikende. Men kanskje det endrer seg naar jeg skal ha feltarbeidet mitt paa en skole i en landsby utenfor Sucre. Den landsbyen har jeg vaert en gang for, paa karneval. Det var ingen som kledde seg ut, men alle hadde vannkrig. Vi hvite gringoene (som vi blir kalt) ble i hvert fall kastet vann paa,hele landsbyen visste hvem vi var. Vi ga dem kraftig tilbake, folkene ble saa imponert at alle klappet og hoiet.haha saa surrealistisk!

Jeg faar ikke lagt inn bilder her naa, for jeg trenger pcen min som ligger i Sucre, men da skal dere faa se. Er litt skeptisk til aa legge inn bilder paa en offentlig datamaskin.

Da haaper jeg at jeg skal faa lagt inn flere oppdateringer om ikke saa lenge og ikke minst bilder, det er alltid kjekt : ) Naa maa jeg legge meg ned for etter rideturen igaar foler jeg meg som en gammel dame. En gammel dame som har blitt traakket paa.

Savner Noruega. Haaper alle har det bra!

-Idis i Bolivia